19.10.02: Tore Honoré Bøe fra Gran Canaria

Tore Honoré Bøe har i mange år vært en sentral skikkelse for de som har en kjærlighet til musikk som ikke nødvendigvis har de største salgstall. Støydose har vært så heldig å få et fyldig intervju med den travle mannen.

Hvor gammel er du, og hvor vokste du opp?
- Jeg er vel 33 snart, vokste opp i Kristiansand, og stakk derfra som attenåring. Oppholdt meg i Oslo i åtte år og flyttet til Trondheim. Ble der i seks år og har nå emigrert til Gran Canaria.

Hva jobber du med, har du jobb utenom din artistkariere, produserer du for andre i studio?
- Jeg har masse arbeid med å koordinere de mangfoldige hendelsene som blir utført i kulturnettverket Origami Republika. Tolv år med hyperaktivitet skal redigeres og dokumenteres og arkiveres, og jeg har hatt fulltidsjobb med å bearbeide det etterhvert enorme kontaktnettet internasjonalt. Alt ubetalt. Nå er mye av den jobben gjort slik at jeg har fått mer tid til egne prosjekter. Jeg er jo dessuten gift tobarnsfar og vårt 'nye liv' innebærer at jeg får masse tid til La Familia. Jeg setter opp et enkelt studio her nede, kun for akustiske innspillinger eller heldigitale produksjoner, det kan nok tenkes at jeg får en finger med i produksjonen på både det ene og det andre, men jeg ser meg selv mer som tekniker enn produsent i fremtiden.

Hva utstyr bruker du når du lager/spiller inn/remikser musikk?
- Jeg bruker stort sett bare det jeg trenger, opptil nå har det vært hypeenkelt utstyr, jeg jobba med to kassettspillere og en liten mikser helt til 99, så kjøpte jeg en 4spor minidisc-opptager som jeg hadde mye glede av. Jeg bruker nå en laptop, men bare til opptak og redigering. Andre folk i min sjanger er jo veldig opptatt av plug-ins og effekter og slikt, noen få mestrer det, selv er jeg hekta på alle de variasjoner og kombinasjonsmuligheter som allerede finnes i det konstante lydsporet livet gir, og jeg prøver å forholde meg til det med minst mulig manipulasjon. Jeg går mer og mer i retning av god gammeldags lydkollasj.

Hva er dit forhold til improvisasjon?
- Improvisert. I den uendelige rekken av innspillinger og konserter med ulike Origami-prosjekter er jo improv virkelig sentralt. Samspill, tillit og spilleglede. Solo-prosjektene mine ligger langt fra improvisasjon. Der prøver jeg hele tiden å se litt fremover i 'produktutviklingen' med mindre vekt på det spontane enn det 'komponerte'. Men jøss, jeg har da en duo kalt Tacet NCV på gang med kontrabassist Michael Francis Duch, og har dealet bigtime-improv med trioen MBD (samme Michael pluss Lasse Marhaug), begge steder er postjazzens improv og 'dialog' en forutsetning. Lasse og min plateaktuelle støyduo The Nordic Miracle (Humbug Records høst 02) og konkret-duoen KA er derimot basert på helt definerte musikalske rammer. I Origami Arktika har improv en plass, men likevel innefor definerte låter.

Er du opptatt av at en utgivelse skal dokumentere det som skjer, eller bruker du studioet som et instrument og redigerer opptak mye?
- I Origami-sammenheng er dokumentasjonen veldig vikttig, fordi det er en konstant prosess der summen er større en hver enkelt bestanddel. De fleste utgivelsene er direkte opptak fra konsert eller studiosessions, og på kun noen få har flerspor eller bearbeiding blitt benyttet. Solo er alt basert enten på direkte akustiske opptak og såkalte 'field recordings', eller på ekstrem remiksing/manipulasjon der for eksempel fem konsertopptak av samme låt blir manipulert sammen til en ny 'studioversjon'. Helst vil jeg benytte minst mulig instrumentering, men det er jævlig hardt å holde fingrene fra fatet. For eksempel består cd'en Siesta (Jazzassin Records 00) kun av direkteopptak fra et besøk i Marokko. Jeg hadde vel 8-9 minidisker fulle, så redigerte jeg dem ned til ca 8 minutter, som igjen ble forsiktig malt ut til hele 32 minutter. Men på cd'en Zenography (Jazzassin Records 02) har jeg bare benyttet en pianostreng pr. låt, og kun fadete inn og ut. Arbeidet ligger ofte i utvelgelsen av materiale. På Serum-prosjektet fikk jeg ikke noe av dette til, så jeg ga opp, jeg sendte heller ut en del av grunnmaterialet på en 10" uten plateomslag (KomKol Autoprod 01) for å få andre (López, Marhaug, Bang, Kinkelaar, Snail, Kapotte Muziek og selvsagt postverket) til å gjøre den endelig jobben. Jeg har mottatt alle (re)miksene nå, og det er selvsagt blitt langt bedre enn hva jeg kunne ha klart. Dess flere kokker, dess mere mat.

Hvor lenge har du holdt på med eksperimentell musikk?
- Eksperimentell, hvordan? Jeg har jo en zillion referanser til alt jeg gjør, og følger bare en eldgammel tradisjon fra begynnelsen av forrige århundre. Folks mangel på kulturhistorie er jo tatt godt vare på av medienes ekstreme formatering, de to er jo betinget av hverandre. Det mest eksperimentelle jeg har laget musikalsk er vel å prøve å spille inn en streit pop-plate, slik vi gjorde med Origami Teknika (Metal Art Disco/Voices 94), eller rockesingelen til Origami Romantika (S.A.M.H. 96)

Sampler du mye fra andre sine verk? Hva er din holdning til slikt?
- Nei, jeg sampler ikke noe, har med ytterst få unntak aldri gjort det. Hvorfor skulle jeg det når verden er fylt til renden av original-lyd? Hva andre gjør innefor sine stilarter er meg revnende likegyldig. Alt er lov, men det behølver ikke å bety at jeg synes alt er interessant. Jeg sampler jo på en måte hemningsløst fra kulturhistoria.

Hva pleier du å si når folk spør hvilken musikk du spiller?
- 'Forhåpentligvis god musikk'

Har du noen gang spilt i et vanlig band?
- Ja, jøss, drøssevis. Jeg starta utgivelseskarrieren med psychobilly/garagerock-bandet AVE! (T23 88) der jeg slo på trommer, siden har jeg vært perkusjonist for band som Sadomaoistan og Delusion, hadde også noen år som trommis i 'black tango'-bandet Tanz Fatal (f.eks. på AKKS!-samleren Stiff Nipples 1). The Nordic Miracle er jo et helt vanlig støyband som forholder seg strengt til en bestemt sjanger. Og felere blir det nok.

Hva musikk liker du å høre på?
- 'Forhåpentligvis god musikk'. Ramse opp noen da, namedropping, høh? Bob Dylan, først og fremst. Over alt og alltid, trash-mannen über alles. Jeg har solgt absolutt hele platesamlinga mi, men tatt opp ca 80 giga i mp3, og akkurat nå går det mye i salige Sister Rain, Ivo Bittova, Einstürzende Nebauten, Ali Farka Toure, Francisco López, This Heat, Eminem, folk fra Kapp Verde, Senegal, Kina og Iran, Paal Nilssen-Love solo, Kevin Drumm/Ralf Wehovsky, Bowie, Roel Meelkop. Og kakafonien av klassiske samtids-summerhits og spansk-afrikansk dansefolkpop som krydrer terrassen hver dag. Lille David som ammer er vel hit'en akkurat idet jeg skriver dette.

E-mail intervjuet av André Algrøy
Origami Republika Consulate South
Soundcollage on self-made analog laptops